Odeon
Anetar i ri
Regjistruar: 11/01/2005
Vendbanimi: Tirane
Mesazhe: 18
|
Shume i nxehte, shume i djegur jam nga mendimet e mija. Shpesh ato me marrin frymen dhe me duhet te dal ne ajer te paster, me duhet te largohem nga nga dhomat e pluhrosura.
Sot une miqte e mi do ti shkruaj henes meqe dola ketu ne veranden e ketij sokaku. E pashe sapo lindi dhe mu duk sikur lindi nje diell, aq e madhe, aq me barre, m`u shfaq ajo ne horizont.
Por ajo me mashtronte me barren qe shfaqte dhe une preferoj ta besoj henen me shume per ate qe ka burrerore, sesa famerore. Megjithate, sa pak burreri ka kjo enderrimtare, sa ndergjegje te vrare ka ajo, kur baret siper cative. Sepse I mbushur plot epsh dhe xhelozi eshte murgu lunatik, me epsh per token dhe per te gjithe gezimet e dashnoreve. Kete parabole po ju dhuroj, o hipokrite me zemer o hipokrite te dashurise se panjolle. Ku ka pafajesi? Atje tek hena ku shpirti ka dashire, vullnet per te gjeneruar. Dhe kush deshiron te krijoje dicka mbi veten per mua ka deshiren, vullnetin me te paster. Ku ka bukuri? Atje tek hena, atje ku une duhet te dua me gjithe shpirt: ku une dua te dashuroj dhe perendoj, qe nje enderr mos mbetet vetem enderr. Pra une isha odeoni ju me pate miqte e mi, njohet ashpersine time me hipokrizine, dashurine time me engjejt e atmosferes, ajrin, eren, boren, furtunen, diellin, acarin,
Mbase une po mbush ciklin tim dhe per kete mbase me takon te largohem, ti leme rradhe nje tjeter shpirti te shfryje vrullshem meditimin e tij ne keto faqe te magjishme.
__________________
Odeonet
__________________
Mos kompliko jeten tende nese nuk eshte e nevojshme.
Denonco kėtė mesazh tek moderatorėt | IP: e regjistruar
|