Enya
Shpirt # 1
Regjistruar: 12/02/2006
Vendbanimi: Orange, CT
Mesazhe: 4096
|
Citim: Po citoj ato që tha plloshtani
Gjeniu!
Te flasem per gjeniun?!
Pershendetje.
"Gjeniu jam une, e kush tjeter pervecse une."
...duke u njohur me vetveten,fillova te njihem dhe me boten.e gjitha kjo ndodhi brenda heshtjes.
Sa me shume njihja vetveten, aq me shume ironizoja boten e jashtme(vetem ne heshtje).(Defekt.)
Forca ime e fjales s`pat kurre fuqine e deshiruar.Germoja pertej dijes qe dinte bota.Mbase dhe bota te njejtin veprim bente.Ironizova me mendje,kurre me vepra.(Permiresim.)
Gjeniu u be katil.Pra, une.
Njehere pata njohur nje gjeni te vogel.Dhe ne sy i lexohej ironia e fatit.
Me sakte lexoheshim ne shikim.I flitja vetvetes per gjeniun, vetem ne heshtje.
enderrat tona u dogjen, firuan..;por ama rigjendemi shpesh brenda
pak sekonda heshtjeje.(Lajthitje)
E c`rendesi ka ne jam gjeni i njohur apo i mbuluar ne pluhur.
Ajo qe kushton me shume eshte forca e fjales, pesha e saj,rendesia e saj..;-qe kurre s`munda ta mposht gjeniun brenda meje,brenda teje,
brenda gjithe njerezimit(te holle apo te trashe)!
Une i hyjnizoj dhe injorantet.Edhe ata jane lloj gjeniu me vete.Aq mundesi kishin te zhvilloheshin psikologjikisht.Aq u dha fati te neperkembnin:-kanun,lope dhe derra...Pra gjeniu i maleve, kodrave,fushave.
Ca s`me pelqen tek te tjeret?!-"Nje njeri qe s`di te thote kurre 'me fal', s`do kete mundesine te behet gjeni;pasi gjeniu le vetem gjurme
te vlefshme,ndonese te egra,te palara,te ndyra..."(Dyshimi)
--------------mbase ironizova vetveten.Mire?!
Denonco kėtė mesazh tek moderatorėt | IP: e regjistruar
|